Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Del 1:
Jeg ble født i det svarteste Afrika av en ung kvinne. Jordmora sa at jeg var født under en stjerne som betød ulykke og store omveltninger. Jeg brydde meg ikke om det, siden jeg bare lå i en utedo og sov.(de hadde ikke barnesenger i jungelen) Jeg begynte etterhvert å gå og da syntest jeg at det var på tide å leva livet.
Del 2:
Jeg dro derfor til Hollywood. Jeg tjente penger til flybilletten som skopusser. Etter tre år var jeg endelig i USA. Jeg opparbeidet meg et rykte som partyløve og ble fort yndlingen til olsen-tvillingene. Etter noen gode år måtte jeg dra videre oppå livets landevei.
Del 3:
Jeg sto ved et veikryss i livet. Enten kunne jeg bli musikalstjerne på broadway som rollen Annie eller så kunne jeg starte et vanlig og anonymt liv i et lite land kalt Norge. Hva tror dere jeg valgte?
Del 4:
Jeg valgte et liv i Norge. der ble jeg godt mottatt. Jeg fikk til og med en statue av meg selv av kommunen. Ingen andre ville ha den. Pytt,pytt. Så var det om å gjøre å starte et nytt liv. Jeg trengte et dekknavn og en familie. Derfor satte jeg inn en annonse i avisa. Etter en stund fikk jeg svar fra en familie. De var villige til å bytte navn og late som om jeg var en del av familien.
Del 5:
Etter å ha blitt en del av familen tok jeg navnet til sønnen i familien. For at det ikke skulle vekke mistanke kidnappet jeg ham og sendte ham i en tønne ned Vøringsfossen i Sogn og Fjordane. Familien hans ble ikke lei seg. Ingen likte ham i grunn. Hvor han er nå vites ikke.
Del 6: Jeg begynte på en skole, noe som var en svært traumatisk opplevelse for meg. Alle ville rubbe det oransje håret mitt for lykke på gloseprøvene og lærerne sa at jeg så ut som Karius. Etterhvert ble jeg en mørk og innesluttet person siden vi ikke hadde råd til strømregningen. Jeg kom inn i feil miljø og begynte med kinderegg.
Del 7:
Dette med egg utviklet seg til en dyr affære. Jeg hadde ikke råd til salt på grøten eller sukker i colaen. Uansett, tiden kom til da tiden på barneskolen var over og ungdomskolen ventet. Det var et stort skritt for meg. Det var nemlig en kilometer lenger skolevei for meg og mine korte stuttbein. På ungdomsskolen møtte jeg mange interessante og mange uinteressante personer. Den siste gruppen fascinerte meg mest. Der finner vi folk som Nicolai Berg Hansson, et multigeni som deler mine interesser, noe som er litt skremmende. Nicolai er sønn av en japaner og vil i likhet med meg forby salg av duftelys og andre narkotiske stoffer.
Del 8:
Nicolai førte meg inn i et nytt miljø. Det besto av en gjeng gutter og muligens en lama. Hvem som muligens er en lama skal jeg ikke nevne av sikkerhetsgrunner og til hensyn til familien. Gjengen og jeg bedrev mye forkastelige og frastøtende aktiviteter i friminuttene. Blant disse kan vi nevne vanking, henging og snøballkrig. I tillegg til dette kan vi nevne våre spaserturer på isen, noe som fulgte til at vi fikk en skjennepreken vi sent ville glemme. Vi har glemt den nå, siden det er lenge siden.
Del 9:
Livet på skolen gikk sin gang. Jeg jobbet tritt og ofte med leksene og ble belønnet med både klapp på skulderen og en sprettball med sebramønster hver jul. I en musikktime stiftet jeg bekjentskap med et fryktelig instrument kalt Arne. Nei, jeg bare tuller. Jeg snakker om gitaren. Jeg prøvde å spille på dette djevelens instrument, men det gikk ikke særlig bra. Den ville ikke la seg temme av meg, noe som førte til at jeg gråt meg i søvn den dagen.
Del 10:
Det var en fin tid. Fuglene sang, vannet glitret og øksemorderne...øksemyrdet. Jeg kjente kroppen ble svakere grunnet munn- og klovsyke som jeg hadde fått etter å ha kysset en hjort. Jeg savnet de sene høstkveldene med ostepop i sofaen og den stikkende følelsen av smerte hver gang søstra mi drev med voodoo på toalettet. Jeg var som en gullfisk som svømte i havet, en skje i en knivskuff eller en stum mann på talkshow. Det var da jeg innså: skal man bære vann i en bøtte, må man passe på at det ikke er hull i den. Nei, forresten. Det var bare teit. Det er vanskelig å finne på en slutt som skal gå inn i historien. Jeg nøyer meg med...
Slutt
